vi5gkMgz øynene viser mørke søkk. de uthever det uendelige. noe langt bak. ingenting trenger ut. det forblir fordi det er slik øynene vil ha det. stemmen piper i ørene. som en fjær feier gjennom gangene og kiler. men latteren skilles ikke ut den veien. "du må vende det andre kinnet til." latteren braker i tunnelen. til du blir usikker på om det er hva du hører. bena skilles og du lurer på om det er kinnet som kjennes slik. en fylde av uutholdelighet. en krem som trekkes inn i huden slik at svetten ikke slipper fra nakken. det er slik det må være. du har vunnet det beste. vakker, fantastisk, deilig ære. motstand i fjell av norwegia-oster. til din ærlighet. og dine åpninger. blafrende i pusten. det uendelige feier seg fremover. uten at noen vet selv om det lyser. fult synlig og latterlig.
|