Skinnbena. Så harde, så markerte. Men så myke, så eventyrpregede. Det vakreste. Ingenting blottet frihet som de. Opp, ut, strålende og klar for verden. De gjemmer seg ikke, men viser frem ansiktet i all sin prakt.

De kunne vendt det andre kinnet til, men skuer heller uberørt ut over menneskeheten og landskapene bak dem. Alt dette for så å eie verden med sine stramme linjer.