Om natten er han djevelen. Det sier han selv. Han er ingen snill mann da. Ingen ren mann slik som på dagen. Han er fattig, ond og djelvelsk. Det river han opp til samme tid hver morgen. Tenk han sover nøyaktig like lenge som han er våken, hvert døgn. Det er ikke noe han velger, det er noe som er.

Han husker det han har drømt med forferdelse, med kvalme og utbrenthet. Men han glemmer det raskt, og fortsetter sitt liv som godheten selv, som rik og lykkelig.

Når søvnen drar han inn i mørke igjen er livet forandret. Igjen. Hver gang. Det fortsetter og fortsetter.. Ikke en drøm som går i reprise, men et dobbeltliv han aldri blir kvitt.

Frykt og ubekvemhet gjør han ond. Det får han til å skade seg selv og andre. I det andre livet, i drømmen. Ingenting stemmer der. Det gnager han, og han faller aldri til ro. Han hiver etter pusten. Vil bort, men likevel er det overgangen som viser seg verst. Når han blir revet ut av drømmen, tilbake til våkenheten. Livene omgår hverandre. Og han faller. Uendeligheten griper fatt i han og drar han med seg, sleper han så knærne slites. Men så våkner han, og glemmer.. helt til han er der igjen.

Begge livene er like virkelige. De overlappes aldri.

Hvem er han? Har våkenhet enedømme over livet og meningen?
                   Hva er mannen egentlig, fattig eller rik?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                                                                                                                  * Tilbake en side *