Fylt

Ser gjennom veggen. Det er noen der. Høyre skulder lenes og holdes oppe av veggen. Ryggen er så krom som en ball, så myk og avslappet som man aldri sett før. Hodet gjemmer seg inne ved brystet. Varmer seg. Øynene er lukket, ansiktet er i uforstyrret søvn. Sjelesøvn.

Bena er trukket opp ikke så altfor langt fra kroppen. Den ene armen bøyd mer enn den andre. Hånden er åpnet. Klar for å ta imot.

Rundt ligger aviser strødd sammen med tre kort. Uskrevne. En boks Ringnes er drukket litt av. Mens fem forblir uåpnede. De venter, på noe de ikke vet. Pappglasset med vann fra 7eleven står der bare for å hjelpe.

Trappen er skitten og uhyggelig, men det er hjemme. Og inne er det varme. Man kan skimte godhet og ro der, blant de kalde trappetrinnene, i den harde trappeoppgangen.

Varmen kringler seg kun rundt dette mennesket som er der så uskyldig, så    vakker. Så fylt, men samtidig så tømt.